09.01.2013

For mange r siden var vi bare en hel haug med drmmere. Vi trodde p de villeste ting - men det var bare noe spesielt og frigjrende ikke ha noen begrensninger til drmmer vi hadde. Jada, vi trodde vi hadde superkrefter, vi trodde p magi og selv p at leker hadde evnen til snakke. Men vi hadde ogs tro p en kjrlighet som varte evig. Vi trodde p det gode i mennesker selv nr nr andre ikke kunne se det. Og det var hp.

Men et sted p veien, ble drmmere realister, selv om det var uunngelig, er det fortsatt trist og rart se hvor mye livet er i stand til forandre oss. Hvordan mennesker ikke lenger tror p en kjrlighet som er ren - en kjrlighet som er s hypnotiserende at det fles som om det var et verk av skjebnen. Og det er trist se hvor mange som har mistet hpet p menneskeheten. At det er mer onde, tristhet og mrke i verden enn godt, lykke og lys.

Jeg savner de dagene da vi var drmmere. Jeg tror ikke vi var s naive den gangen enn hva folk flest tror vi var. Jeg tror at r senere etter at vi hadde blitt sltt ned og skadet av livet, er en del av hvem vi da var fremdeles intakt. Den uskylden vi hadde. Den personen som enn ikke var skadet, men drmte de mest utroligste ting for alle disse rene siden.

25.11.2012

She's the girl that believes that what comes around goes around.

The one that hopes for a better day.

The one that won't give up on you.

She's the girl thats unlike the rest.

The one that spent her days smiling,

and her nights crying.

she's the girl that would love to be loved.

The one that looks so damn strong,

but feels so weak.

She's the girl that picks herself up every time she falls...


She's fucked up.

Mentally and emotionally.

Literally and metaphorically.

But everyday she walks outside with a smile on her face because that's who she is.

The past will fade behind you if you let the future shine.

She fell a hundred times,

made hundreds of mistakes,

but she moved on.

No matter how much her heart ached.

She ignored all the lies,

got up and dried her eyes.

Looked at life through her own point of view and realized she only became stronger from all the shit she went through.

Kommer og gr..

Et av livets realiteter er at folk kommer og gr. Allerede i ung alder hadde vi opplevd nok farvell, det begynnte fles som at "det er ikke et sprsml om folk vil forlate en, men heller om nr." Ut av de tusener av mennesker vi mter i vr levetid, er sjansen stor for at mange av dem blir glemte ansikter blandet med en mengde av fremmede. En av de tristeste tingene vi str overfor er nr den fremmede var noen du en gang trodde ville vre i livet ditt for alltid.

Disse menneskene du en gang kalte beste vennen din, kjresten din, ja selv familiemedlemmer forsvinner fra livet ditt. I dette yeblikket er de i den samme verdenen som du er, de er en del av historien din, men de er ikke i ntiden din. Jeg lurer p hvordan deres liv er n, jeg lurer p hvordan det ville vrt om de fortsatt var en del av livet mitt. Jeg lurer p hvordan noen jeg en gang var s nr kunne greie forsvinne som om de aldri har eksistert.

Men mest av alt, jeg lurer p om de fortsatt tenker p meg? Jeg lurer p om jeg klarte pvirke deres liv som de pvirket mitt. Eller har jeg blitt bare et annen navnlst ansikt som har blitt glemt ? Det er skremmende hvordan det er noen der ute som du kjennte s godt og som pvirket ditt liv s mye, men som du ikker har noen kontakt med n. Folk kommer og gr fra livet ditt. Noen ganger bare lurer jeg p hvor de endte opp nr de forsvant..

Heldig

Sannheten er at jeg av og til glemmer litt av hvor heldig jeg egentlig er. Det er dager da det fles som om jeg bare klager over noe, eller synes synd p meg selv. Det er en pminnelse om at jeg av og til tar for gitt hva jeg har i livet mitt. Jeg har hatt min andel av uheldige hendelser som jeg mtte g gjennom i livet mitt, men jeg ville vrt rimelig blind om jeg ikke s hvor mye det gode overvinner det som ikke var bra. Jeg ville vre dum om jeg ikke s hvor mye heldigere jeg er i forhold til s mange andre mennesker i verden.

Et sted i verden akkurat n, er en pistol blir avfyrt og et liv blitt tatt. En annen plass er det en familie i trer rundt en sykehusseng, som hper p at et mirakel skal skje. Nr jeg klager over vre syk, er det noen andre som kjemper mot kreft eller en annen sykdom. Nr jeg blir sint p foreldrene mine for uansett grunn, kommer det ikke i nrheten av opplevelsen de barna har som frykter de skal bli sltt hver dag eller som har blitt forlatt. Nr jeg ikke nsker g utenfor fordi det er for kaldt, glemmer jeg av at det er folk som er p gata som m tle det vret jeg frykter hver dag.

Nr alt kommer til alt, jeg er ikke fdt med noe alvrlige sykdomer. Jeg vokste opp med venner og en familie som elsker meg. Jeg er i stand til f en utdannelse og jeg er virkelig bortskjemt nr du sammenligner meg med andre. Sannheten er, jeg har tffe dager hvor dette mrket finner meg og tapper meg for glede. Men jeg m bare huske p at det kunne vrt verre. Jeg m huske at jeg er en av de heldige

Tro p kjrligheten

Det er lett bli kynisk nr det gjelder kjrligheten, vre nlende ovenfor dens eksistens, vre tvilsomt p at du noen gang vil f oppleve det. Med tiden er vi vitner til folk som br vre ilag, men som krangler til alt er delagt. Vi sitter igjen lurer p hvorfor folk bryter opp, hvorfor folk skilles og blir til fremmede igjen. Vi opplever angst, hplshet og vantro nr vre hjerter blir delt i to mens noen tar en bit av deg som du frykter du aldri vil f igjen. I disse mrke yeblikkene nr du er i ferd med kaste inn det hvite hndkleet for signalisere at du gir opp tro p kjrligheten, se deg rundt, det er nesten sikkert at du vil finne to personer som er unektelig forelsket. Du vil oppdage personer som ser hverandre inn i ynene s dypt, at du vet at to sjeler deler en samtale som bare kan forsts av dem. Du vil hre folk snakke om noen de elsker med et smil som bare eksisterer for n person mens deres sinn vandrer til en verden hvor de kan lukte, fle og vre med den personen deres hjerte slr for. Du vil se en tiltrekning mellom to mennesker som du en gang trodde bare eksisterte p sidene i romanene, p filmer, og i lykkelig alle deres dager eventyr. Nr du er i stand til se dette foran deg, vil du fortsette ske etter kjrligheten uansett hvor vanskelig og utmattende reisen kanskje vil vre. For noe i deg vil innse at kjrligheten virkelig eksisterer i denne ufullkommene verdenen. Det er verdt ske etter det for oppleve om enn bare noen sekunder som kun kan beskrives som magisk. At det er verdt.

Tro p kjrligheten.

En ny sjanse

f en ny sjanse er vanskelig. Hvor heldig er du ikke hvis du klarer f en ny sjanse!? ingen br noensinne ta den for gitt. Jeg mener, ingen nsker vel noensinne komme opp i en situasjon hvor de ville trenge en ny sjanse. Vi har alle denne arrogansen eller troen p at vi ikke vil rote til vr frste sjanse. At vi aldri vil ta for gitt eller rote til noe som er s viktig for oss at vi vil ha det tilbake.

Men sannheten er, vi roter det til. Ofte. Vi srer de som betyr mest for oss, vi finner ikke motet til gjre de tingene vi vet vi skulle ha gjort. Kanskje vi gir slipp p ting uten tenke det igjennom. Om vi innser hvor mye noen betydde for oss det yeblikket vi mister de eller det treffer oss litt for sent, vil mange av oss finne oss i en situasjon hvor alt vi nsker oss er en ny sjanse ... Prve p nytt ... Starte helt p nytt endelig gjre ting riktig og aldri igjen gi slipp p det vi en gang mistet.

Vi kan alle hevde at alle fortjener en ny sjanse, men livet er ikke slikt hele tiden. En ny sjanse er vanligvis opp til en annen person gi. Det er noe som vi kan tigge og lengte etter, men som er helt ute av vr kontroll. S gjr det beste ut av den frste sjansen slik at du ikke ender opp med angre. Men, hvis du roter det til og du fr det ny sjanse, aldri glem hvor heldig du er som har ftt det..

Make it count !

Det er noe med de eventyrene..

Jeg husker ikke helt den flelsen jeg fikk av se Disney-filmene for frste gang da jeg var et barn. Alt jeg vet er at flere r senere mens stvet har lagt seg p de gamle VSH filmene, har disse historiene som jeg s p tven brent seg fast og vil alltid vre en pminnelse om min barndom. Det er bare noe med de eventyrene som forblir hos oss.

se dem var s magisk som virkeligheten lar magi vre. De var en inngangsport for tillate deg drmme om umulige fantasier som fegudmdre, nder og slott med ett udyre lst inne. De ga oss barn hp om at lykkelig alle deres dager kunne g i oppfyllelse, og at kjrligheten fantes i de mest hplse situasjoner. Men ettersom tiden gikk, krympet vr tro p at eventyrene kunne eksistere utenfor riket av Disney sine filmer og troen ble nesten borte.

Kanskje vi mistet troen p magi fordi i det virkelige liv, er vi ikke prinser eller en prinsesser. Vi fler at vre hjerter har blitt knust for mange ganger s vi viker unna drmmene vre om kjrlighet. Eller kanskje vi ble s fokusert p "lykkelig alle sine dager", at vi glemmte tragediene og slite alle disse karakterene mttet igjennom. Hva om eventyr faktisk kan bli virkelighet, hvis vi jobber hardt og kjemmper for f komme oss igjennom alle de vanskelige tidene ende opp med noen du finner verdt det g gjennom alt for.

Det er bare noe med et eventyr - som vi alle nsker, og alle kan f.

Hvem er jeg for deg ?

Jeg tror at det ville vrt interessant se hvordan andre mennesker s p meg. Jeg lurer p hva de ser og hvor tett det kommer til hvordan jeg ser p meg selv. Ville jeg falle inn under en stereotype ? Som en nerd, en urokrke eller den stille og sjenerte ? Jeg er spent p hvor mange mennesker tror jeg er populr p de dagene da jeg fler meg mest alene, lykkeligst nr jeg er trist og heldig nr livet mitt fles som om det falle fra hverandre.

Jeg lurer p hva folks frsteinntrykk av meg er ? Synes dem jeg er imtekommende eller skremmende ? Virker det som om jeg er selvsikker eller kjepphy ? Sjenert eller en einsting ? Etter at folk har lrt meg kjenne, hvordan forandres deres syn p meg ? Jeg lurer p hvor mange mennesker har funnet meg attraktiv, hvor mange som faktisk bruker tid p tenke p meg eller er jeg bare et ansikt som vil bli en fremmed i deres minner ?

Hvem er jeg for folk ? En bekjent for en person jeg vurderer som en venn ? Hatet av en person jeg liker ? Din beste venn eller ser du p meg som noe mer enn det ? Har jeg inspirerer deg nr jeg fler at jeg ikke har gjort noe i det hele tatt ? Har du vrt forelsket i meg i lpet av en tid da jeg flte meg uatraktiv ? Jeg vet ikke hva jeg ville ha funnet ut, men jeg lurer p hvordan jeg ser ut i andre folks yne.

Akkurat n..

Hvor er du akkurat n? Tenker du p dem som er rsaken til dine smil, latter og trer? Eller p hva som er de strste problemene i livet ditt? Eller p hvilken gale tanker og ideer som tar plass i ditt sinn? Hva er du opptatt av og hva skremmer deg mest? Hvem er du forelsket i og hvem hater du? Hvem nsker du beske og hvor ser du deg selv i fremtiden? Hvem er du, akkurat n?

Er det ikke rart hvordan noen, om ikke alle, vil svare annerledes nr du spr om det samme i fremtiden enn akkurat n, bare pgrunn av en svinnende hukommelse, om ikke en glemt en. Vi m si farvel til folk og velkommen til nye. Vi vil oppleve det uventede og endring p grunn av disse hendelsene. Dem vi er akkurat n vil vre en fremmed for dem som vi blir. For alle de lykkelige yeblikkene du har, vern om dem for selv om du vil bli glad igjen er sjansene der for at det ikke vil vre med de samme personene eller p samme sted. For alle de triste yeblikkene du har, stol p at ting vil bli bedre. rstidene og livet beveger seg framover, noe vil gjre deg glad igjen. Og akkurat n, tenk p hvor mye vi fortsatt har framfor oss. At selv om vi allerede har vrt gjennom s mye, er det fortsatt flere ting som kommer, bra eller drlig.

Damer! Fullkommenhet er i yet som ser!

She?s so beautiful and I tell her everyday; I know when I compliment her, she won?t believe me and it?s so sad that she don?t see what I see. Girl, you?re amazing just the way you are.

-Bruno Mars [Just the Way You Are]

Vi har alle blitt fortalt at vi er forskjellige og at alle er unike. Men ironisk nok, mens vi ble eldre er dette trykket for leve opp til det ene og eneste "perfekte bilde": det frodige lange hret, fylldige lepper, knall bl / grnn / brune yne, ste neser, sterke og definerte armer, en flat og tonet mage, bein som gr videre og videre, blah, blah, blah. Jenter, unge kvinner og voksne kvinner sker stadig etter dette perfekte utseende, perfekte imageden perfekte kroppen. De nsker se ut som x, y, og z . Alle disse kvinnene som er i et konstant offentlig skelys, er som oftest photoshopped, sultet, blitt fysisk endret og er mest sannsynlig usunn.

ha strekkmerker er greit. ha littover midjen din er i orden. ha litt kjrlighetshndtak er greit. ha litt junk i bagasjerommet er greit. ha lubne kinn er greit. Men, vre tynn er ogs greit. vre naturlig strrelse 34 er greit. Hvis du spiser tre cheeseburgers daglig og ribbeina, hoftebeina og kragebeinet fortsatt vises, er det greit. Hvis armene er benete og brystene dine er sm, ​​er det greit ogs.

Vi, som de unike vakre kvinnene vi er, hvorfor hper vi vre noen vi ikke er? Hvorfor gjr vi unaturlige og usunne ting med vre egne kropper bare for bli det "perfekte bildet", f den "perfekte kroppen"? Ingen er utformet nyaktig p samme mte, vi er dem vi er. Vi ser alle forskjellige ut og vi er alle vakkre akkurat slik vi er. Uansett hvor mye vi prver overbevise oss selv ellers, er dette "perfekt bilde" ikke det eneste perfekte bildet eller utseende fordi den som laget det "perfekte bildet", glemte fortelle oss at fullkommenhet, er i yet som ser.


Les mer i arkivet Januar 2013 November 2012 Oktober 2012
puuuz

puuuz

25, Bod

Ei Bod pije p 24 r Alenemor tell en nydelig prins fdt 01.08.06 og ei nydelig prinsesse fdt 30.09.10

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits