09.01.2013

For mange år siden var vi bare en hel haug med drømmere. Vi trodde på de villeste ting - men det var bare noe spesielt og frigjørende å ikke ha noen begrensninger til drømmer vi hadde. Jada, vi trodde vi hadde superkrefter, vi trodde på magi og selv på at leker hadde evnen til å snakke. Men vi hadde også tro på en kjærlighet som varte evig. Vi trodde på det gode i mennesker selv når når andre ikke kunne se det. Og det var håp.

Men et sted på veien, ble drømmere realister, selv om det var uunngåelig, er det fortsatt trist og rart å se hvor mye livet er i stand til å forandre oss. Hvordan mennesker ikke lenger tror på en kjærlighet som er ren - en kjærlighet som er så hypnotiserende at det føles som om det var et verk av skjebnen. Og det er trist å se hvor mange som har mistet håpet på menneskeheten. At det er mer onde, tristhet og mørke i verden enn godt, lykke og lys.

Jeg savner de dagene da vi var drømmere. Jeg tror ikke vi var så naive den gangen enn hva folk flest tror vi var. Jeg tror at år senere etter at vi hadde blitt slått ned og skadet av livet, er en del av hvem vi da var fremdeles intakt. Den uskylden vi hadde. Den personen som ennå ikke var skadet, men drømte de mest utroligste ting for alle disse årene siden.

25.11.2012

She's the girl that believes that what comes around goes around.

The one that hopes for a better day.

The one that won't give up on you.

She's the girl thats unlike the rest.

The one that spent her days smiling,

and her nights crying.

she's the girl that would love to be loved.

The one that looks so damn strong,

but feels so weak.

She's the girl that picks herself up every time she falls...

 

 

 


She's fucked up.

Mentally and emotionally.

Literally and metaphorically.

But everyday she walks outside with a smile on her face because that's who she is.

The past will fade behind you if you let the future shine.

She fell a hundred times,

made hundreds of mistakes,

but she moved on.

No matter how much her heart ached.

She ignored all the lies,

got up and dried her eyes.

Looked at life through her own point of view and realized she only became stronger from all the shit she went through.

Kommer og går..

Et av livets realiteter er at folk kommer og går. Allerede i ung alder hadde vi opplevd nok farvell, det begynnte å føles som at "det er ikke et spørsmål om folk vil forlate en, men heller om når." Ut av de tusener av mennesker vi møter i vår levetid, er sjansen stor for at mange av dem blir glemte ansikter blandet med en mengde av fremmede. En av de tristeste tingene vi står overfor er når den fremmede var noen du en gang trodde ville være i livet ditt for alltid.

Disse menneskene du en gang kalte beste vennen din, kjæresten din, ja selv familiemedlemmer forsvinner fra livet ditt. I dette øyeblikket er de i den samme verdenen som du er, de er en del av historien din, men de er ikke i nåtiden din. Jeg lurer på hvordan deres liv er nå jeg lurer på hvordan det ville vært om de fortsatt var en del av livet mitt. Jeg lurer på hvordan noen jeg en gang var så nær kunne greie å forsvinne som om de aldri har eksistert.

Men mest av alt, jeg lurer på om de fortsatt tenker på meg? Jeg lurer på om jeg klarte å påvirke deres liv som de påvirket mitt. Eller har jeg blitt bare et annen navnløst ansikt som har blitt glemt ? Det er skremmende hvordan det er noen der ute som du kjennte så godt og som påvirket ditt liv så mye, men som du ikker har  noen kontakt med nå. Folk kommer og går fra livet ditt. Noen ganger bare lurer  jeg på hvor de endte opp når de forsvant..

Heldig

Sannheten er at jeg av og til glemmer litt av hvor heldig jeg egentlig er. Det er dager da det føles som om jeg bare klager over noe, eller synes synd på meg selv. Det er en påminnelse om at jeg av og til tar for gitt hva jeg har i livet mitt. Jeg har hatt min andel av uheldige hendelser som jeg måtte gå gjennom i livet mitt, men jeg ville vært rimelig blind om jeg ikke så hvor mye det gode overvinner det som ikke var bra. Jeg ville være dum om jeg ikke så hvor mye heldigere jeg er i forhold til så mange andre mennesker i verden.

Et sted i verden akkurat , er en pistol blir avfyrt og et liv blitt tatt. En annen plass er det en familie i tårer rundt en sykehusseng, som håper på at et mirakel skal skje. Når jeg klager over å være syk, er det noen andre som kjemper mot kreft eller en annen sykdom. Når jeg blir sint på foreldrene mine for uansett grunn, kommer det ikke i nærheten av opplevelsen de barna har som frykter de skal bli slått hver dag eller som har blitt forlatt. Når jeg ikke ønsker å gå utenfor fordi det er for kaldt, glemmer jeg av at det er folk som er på gata å som tåle det været jeg frykter hver dag.

Når alt kommer til alt, jeg er ikke født med noe alvårlige sykdomer. Jeg vokste opp med venner og en familie som elsker meg. Jeg er i stand til å få en utdannelse og jeg er virkelig bortskjemt når du sammenligner meg med andre. Sannheten er, jeg har tøffe dager hvor dette mørket finner meg og tapper meg for glede. Men jeg må bare huske på at det kunne vært verre. Jeg må huske at jeg er en av de heldige

Tro på kjærligheten

Det er lett å bli kynisk når det gjelder kjærligheten, å være nølende ovenfor dens eksistens, å være tvilsomt på at du noen gang vil få oppleve det. Med tiden er vi vitner til folk som bør være ilag, men som krangler til alt er ødelagt. Vi sitter igjen å lurer på hvorfor folk bryter opp, hvorfor folk skilles og blir til fremmede igjen. Vi opplever angst, håpløshet og vantro når våre hjerter blir delt i to mens noen tar en bit av deg som du frykter du aldri vil få igjen. I disse mørke øyeblikkene når du er i ferd med å kaste inn det hvite håndkleet for å signalisere at du gir opp å tro på kjærligheten, se deg rundt, det er nesten sikkert at du vil finne to personer som er unektelig forelsket. Du vil oppdage personer som ser hverandre inn i øynene så dypt, at du vet at to sjeler deler en samtale som bare kan forstås av dem. Du vil høre folk snakke om noen de elsker med et smil som bare eksisterer for én person mens deres sinn vandrer til en verden hvor de kan lukte, føle og være med den personen deres hjerte slår for. Du vil se en tiltrekning mellom to mennesker som du en gang trodde bare eksisterte på sidene i romanene, på filmer, og i lykkelig alle deres dager eventyr. Når du er i stand til å se dette foran deg, vil du fortsette å søke etter kjærligheten uansett hvor vanskelig og utmattende reisen kanskje vil være. For noe i deg vil innse at kjærligheten virkelig eksisterer i denne ufullkommene verdenen. Det er verdt å søke etter det for å oppleve om enn bare noen sekunder som kun kan beskrives som magisk. At det er verdt.

Tro på kjærligheten.

En ny sjanse

Å få en ny sjanse er vanskelig. Hvor heldig er du ikke hvis du klarer å få en ny sjanse!? ingen bør noensinne ta den for gitt. Jeg mener, ingen ønsker vel noensinne å komme opp i en situasjon hvor de ville trenge en ny sjanse. Vi har alle denne arrogansen eller troen på at vi ikke vil rote til vår første sjanse. At vi aldri vil ta for gitt eller rote til noe som er så viktig for oss at vi vil ha det tilbake.

Men sannheten er, vi roter det til. Ofte. Vi sårer de som betyr mest for oss, vi finner ikke motet til å gjøre de tingene vi vet vi skulle ha gjort. Kanskje vi gir slipp på ting uten å tenke det igjennom. Om vi innser hvor mye noen betydde for oss det øyeblikket vi mister de eller det treffer oss litt for sent, vil mange av oss finne oss i en situasjon hvor alt vi ønsker oss er en ny sjanse ... Prøve på nytt ... Starte helt på nytt å endelig gjøre ting riktig og aldri igjen gi slipp på det vi en gang mistet.

Vi kan alle hevde at alle fortjener en ny sjanse, men livet er ikke slikt hele tiden. En ny sjanse er vanligvis opp til en annen person å gi. Det er noe som vi kan tigge og lengte etter, men som er helt ute av vår kontroll. Så gjør det beste ut av den første sjansen slik at du ikke ender opp med å angre. Men, hvis du roter det til og du får det ny sjanse, aldri glem hvor heldig du er som har fått det..

Make it count !

Det er noe med de eventyrene..

Jeg husker ikke helt den følelsen jeg fikk av å se Disney-filmene for første gang da jeg var et barn. Alt jeg vet er at flere år senere mens støvet har lagt seg på de gamle VSH filmene, har disse historiene som jeg så på tven brent seg fast og vil alltid være en påminnelse om min barndom. Det er bare noe med de eventyrene som forblir hos oss.

Å se dem var så magisk som virkeligheten lar magi være. De var en inngangsport for å tillate deg å drømme om umulige fantasier som fegudmødre, ånder og slott med ett udyre låst inne. De ga oss barn håp om at lykkelig alle deres dager kunne gå i oppfyllelse, og at kjærligheten fantes i de mest håpløse situasjoner. Men ettersom tiden gikk, krympet vår tro på at eventyrene kunne eksistere utenfor riket av Disney sine filmer og troen ble nesten borte.

Kanskje vi mistet troen på magi fordi i det virkelige liv, er vi ikke prinser eller en prinsesser. Vi føler at våre hjerter har blitt knust for mange ganger så vi viker unna drømmene re om kjærlighet. Eller kanskje vi ble så fokusert på "lykkelig alle sine dager", at vi glemmte tragediene og slite alle disse karakterene måttet igjennom. Hva om eventyr faktisk kan bli virkelighet, hvis vi jobber hardt og kjemmper for å få komme oss igjennom alle de vanskelige tidene å ende opp med noen du finner verdt det å gå gjennom alt for.

Det er bare noe med et eventyr - som vi alle ønsker, og alle kan få.

Hvem er jeg for deg ?

Jeg tror at det ville vært interessant å se hvordan andre mennesker så på meg. Jeg lurer på hva de ser og hvor tett det kommer til hvordan jeg sermeg selv. Ville jeg falle inn under en stereotype ? Som en nerd, en urokråke eller den stille og sjenerte ? Jeg er spent på hvor mange mennesker tror jeg er populær på de dagene da jeg føler meg mest alene, lykkeligst når jeg er trist og heldig når livet mitt føles som om det falle fra hverandre.

Jeg lurer på hva folks førsteinntrykk av meg er ? Synes dem jeg er imøtekommende eller skremmende ? Virker det som om jeg er selvsikker eller kjepphøy ? Sjenert eller en einstøing ? Etter at folk har lært meg å kjenne, hvordan forandres deres syn på meg ? Jeg lurer på hvor mange mennesker har funnet meg attraktiv, hvor mange som faktisk bruker tid på å tenke på meg eller er jeg bare et ansikt som vil bli en fremmed i deres minner ?

Hvem er jeg for folk ? En bekjent for en person jeg vurderer som en venn ? Hatet av en person jeg liker ? Din beste venn eller ser dumeg som noe mer enn det ? Har jeg inspirerer deg når jeg føler at jeg ikke har gjort noe i det hele tatt ? Har du vært forelsket i meg i løpet av en tid da jeg følte meg uatraktiv ? Jeg vet ikke hva jeg ville ha funnet ut, men jeg lurerhvordan jeg ser ut i andre folks øyne.

Akkurat nå..

Hvor er du akkurat nå? Tenker du dem som er årsaken til dine smil, latter og tårer? Eller på hva som er de største problemene i livet ditt? Eller på hvilken gale tanker og ideer som tar plass i ditt sinn? Hva er du opptatt av og hva skremmer deg mest? Hvem er du forelsket i og hvem hater du? Hvem ønsker du å besøke og hvor ser du deg selv i fremtiden? Hvem er du, akkurat ?

Er det ikke rart hvordan noen, om ikke alle, vil svare annerledes når du spør om det samme i fremtiden enn akkurat , bare pågrunn av en svinnende hukommelse, om ikke en glemt en. Vi må si farvel til folk og velkommen til nye. Vi vil oppleve det uventede og endring på grunn av disse hendelsene. Dem vi er akkurat nå vil være en fremmed for dem som vi blir. For alle de lykkelige øyeblikkene du har, vern om dem for selv om du vil bli glad igjen er sjansene der for at det ikke vil være med de samme personene eller på samme sted. For alle de triste øyeblikkene du har, stol på at ting vil bli bedre. Årstidene og livet beveger seg framover, noe vil gjøre deg glad igjen. Og akkurat nå, tenk på hvor mye vi fortsatt har framfor oss. At selv om vi allerede har vært gjennom så mye, er det fortsatt flere ting som kommer, bra eller dårlig.

Damer! Fullkommenhet er i øyet som ser!

She?s so beautiful and I tell her everyday; I know when I compliment her, she won?t believe me and it?s so sad that she don?t see what I see. Girl, you?re amazing just the way you are.

-Bruno Mars [Just the Way You Are]

Vi har alle blitt fortalt at vi er forskjellige og at alle er unike. Men ironisk nok, mens vi ble eldre er dette trykket for å leve opp til det ene og eneste "perfekte bilde": det frodige lange håret, fylldige lepper, knall blå / grønn / brune øyne, søte neser, sterke og definerte armer, en flat og tonet mage, bein som går videre og videre, blah, blah, blah. Jenter, unge kvinner og voksne kvinner søker stadig etter dette perfekte utseende, perfekte imageden perfekte kroppen. De ønsker å se ut som x, y, og z . Alle disse kvinnene som er i et konstant offentlig søkelys, er som oftest photoshopped, sultet, blitt fysisk endret og er mest sannsynlig usunn.

Å ha strekkmerker er greit. Å ha litt over midjen din er i orden. Å ha litt kjærlighetshåndtak er greit. Å ha litt junk i bagasjerommet er greit. Å ha lubne kinn er greit. Men, å være tynn er også greit. Å være naturlig størrelse 34 er greit. Hvis du spiser tre cheeseburgers daglig og ribbeina, hoftebeina og kragebeinet fortsatt vises, er det greit. Hvis armene er benete og brystene dine er små, ​​er det greit også.

Vi, som de unike vakre kvinnene vi er, hvorfor håper vi å være noen vi ikke er? Hvorfor gjør vi unaturlige og usunne ting med våre egne kropper bare for å bli det  "perfekte bildet", få den "perfekte kroppen"? Ingen er utformet nøyaktig på samme måte, vi er dem vi er. Vi ser alle forskjellige ut og vi er alle vakkre akkurat slik vi er. Uansett hvor mye vi prøver å overbevise oss selv ellers, er dette "perfekt bilde" ikke det eneste perfekte bildet eller utseende fordi den som laget det "perfekte bildet", glemte å fortelle oss at fullkommenhet, er i øyet som ser.


Les mer i arkivet » Januar 2013 » November 2012 » Oktober 2012
puuuz

puuuz

25, Bodø

Ei Bodø pije på 24 år Alenemor tell en nydelig prins født 01.08.06 og ei nydelig prinsesse født 30.09.10

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits